Aprikoser

Aprikos dyrkes middelhavslandene. Det pågår forsøksproduksjon av aprikoser på Vestlandet. Aprikos ligner mye i størrelse og form på en plomme. Det saftige fruktkjøttet omslutter en hard kjerne og den tilhører botanisk plommefamilien. Skallet er loddent med en orange eller mørk gul farge. Smaken er svakt syrlig og frukten spises best som den er.

Bruksområde

Aprikos smaker absolutt best når de er modne. Etter modning vil de raskt få en melen konsistens. Aprikos kan spises naturell, til desserter sammen med annen frukt, fruktsalater eller som tilbehør til is. Aprikos kan også brukes til fjørferetter og ostefat, samt til fyll i kaker, syltetøy, og likør. Mest kjent er vel likevel konservert vare som finnes i hermetisk og tørket tilstand.

Egenskaper

Aprikos har et lavt innhold av både energi og fett, samt et høyt innhold av vitamin E og kostfiber. Vitamin E bidrar til å beskytte cellene mot oksidativt stress. Kostfiber er gunstig for fordøyelsen.

Egenskapene gjelder ved inntak av minst 100 g vare.

Kvalitetskrav

Aprikos skal være fast og ren uten flekker og bløte pletter. Fargen kan variere noe fra de ulike variantene, men ligner ofte en fersken. Aprikos bør kjøpes inn når de nesten er modne for så å benytte butikkens varme til å fullføre modningen. Moden vare dufter sterkt aprikos.

Lagring

10-12 °C.

Det er ikke så lett å oppbevare aprikos over lang tid. Med sitt tynne skall er den sårbar for støt og kulde. Den er også lett påvirkelig av etylen som kan fremskynde modningen. Mindre sorter kan holde seg bedre enn de store da mindre egenvekt gir mindre trykkskader.