Kalori er en måling for energi og blir oppgitt på matvareetiketter som kcal. I matsammenheng er det et tall som sier oss hvor mye energi vi får i oss fra maten vi spiser.
Energien består hovedsakelig av proteiner, fett, karbohydrater og alkohol, så vi kan si at kalorier er et samlebegrep for det helhetlige energiinntaket fra maten.
Antall kalorier Vi får i oss et antall kalorier for hvert måltid vi spiser, og alle matvarer har et ulikt kaloriantall. Akkurat som kroppen inntar kalorier igjennom ernæring, forbrennes de også. Hvor mange kalorier kroppen vår forbrenner avhenger av vårt aktivitetsnivå og kroppens evne til å forbrenne energien. Forenklet kan vi regne ut vårt daglige kaloribehov med utgangspunkt i kroppsvekt og høyde. Anbefalt inntak av kalorier vil derfor variere fra person til person. Energibehovet er også ulikt mellom kjønn, da menn forbrenner mer kalorier enn kvinner (du kan finne ditt ca kaloriforbruk ved hjelp av en kalorikalkulator).

Karbohydrat er en fellesbetegnelse på sammensatte sukkerarter og er en viktig energikilde for kroppen. Når kroppen får i seg karbohydrater brytes dette ned til glykose, som igjen kroppen lagrer som glykogen. Karbohydratene (glykogenet) lagres i glykogenlagrene våre og når vi er i fysisk aktivitet henter vi energi fra disse, sammen med fettlagrene til kroppen. Hjernen bruker glykogenet som sin eneste næringskilde og vi er derfor avhengig av glykosen. Glykosen som kroppen har til overs i glykogenlagrene omdannes til fett. Det er derfor viktig at vi er i aktivitet, slik at vi klarer å forbrenne inntaket av karbohydratene eller justerer mengden slik at kroppen ikke lagrer noe som er overflødige.

Fettet er en av de viktigste energikildene til kroppen og har derfor en sentral rolle i kostholdet vårt. Fett beskytter organene, inngår i cellene, membraner, gir maten god smak, tilfører viktige fettsyrer og vitaminer. Fettsyrene er delt opp i fire hovedkategorier: mettetfett, transfett, enumettede og flerumettetfettsyrer.
Mettede fettsyrer
Denne fettsyren har ingen nyttige næringsstoffer som kroppen kan benytte. De mettede fettsyrene øker kolesterolet, påvirker blodlipidene negativt og høyner risiko for hjerteinfarkt. Derfor er det hensiktsmessig å redusere inntaket av disse fettsyrene, ettersom det er en fettype man kan klare seg uten. For å dette fettet kan vi bytte fra fete til magre alternativer. Meieri og kjøttprodukter står for over halvparten av inntaket av mettet fett. Eksempler på dette er: kjøtt, palmeolje, meierismør og friterte matvarer.

Salt har alltid vært en effektiv måte å lagre mat på. Det er blitt datert at mennesket har brukt det til oppbevaring av mat helt siden 6000 år f.kr. I senere tid har det vært et stort fokus i media at myndighetene ønsker å redusere innholdet salt i matvarer. Dette er fordi salt binder vann til kroppen og gir oss derfor et høyere blodvolum, som øker trykket på pulsårene.
Verdens helseorganisasjon konkluderer med at et høyt inntak av salt kan føre til økning av kolesterol, man blir dehydrert , slapp, oppblåst, øker risiko for hjerte-og karsykdommer og høyt blodtrykk.

Proteiner finnes i alle levende organismer og er et grunnleggende element for alt liv. Proteinene vi inntar igjennom maten brytes ned til aminosyrer i kroppen. Aminosyrene finnes i skjelett og muskler, hvor de styrker og bygger opp. Proteiner er også enzymer som deltar i nesten alle biologiske prosesser som skjer i kroppen, som for eksempel å bryte ned maten vi spiser til energi.
Mennesker trenger proteiner igjennom maten, fordi det er noen aminosyrer vi ikke klarer å produsere selv. De kalles også kroppens byggesteiner, fordi aminosyrene kan brukes til å bygge opp nye proteiner eller drivstoff for cellene våre. Det er blitt et populært kosttilskudd, på grunn av næringsstoffets positive virkninger. Sammen med karbohydrat, vil det virke positivt på restitusjon etter trening og virke oppbyggende for muskulaturen.